Samhandling som prinsipp

Å ha metakognitiv kompetanse innebærer å være bevisst sin egen kunnskap  og forståelse og i tillegg at man er i stand til å styre og regulere egne  kognitive prosesser som hukommelse og oppmerksomhet. Bruk av språket er nært  knyttet opp til utvikling av metakognitiv kompetanse både kunnskapsmessig og  prosessuelt. Det er gjennom språket som redskap at de høyere kognitive  prosesser dannes og utvikles. I forhold til en sosiokulturell forståelse skjer  dette i best i et sosialt felleskap.(Vygotsky, 1978).  Vi velger å vektlegge begrepet  samhandling framfor samarbeid, da alle skal ha en reell opplevelse av å bidra  og å være en fullstendig del av noe. Det som i særlig grad kjennetegner  samhandlingssituasjoner i vår sammenheng, er at før man gjør noe skal man ha  hatt en dialog som ender opp i en felles plan.

Elevene har i dette videoklippet fått ulike deloppgaver. Når elevene må ta hensyn til alle disse, stimuleres de til tettere samhandling. De vil oppleve at gjennom samhandling mestrer de å løse et problem og alle elevenes bidrag blir viktige. Scenen viser elevene i fase 2 (reflektere sammen, etter tur) og fase 3 (Elevene finner ett felles svar).

En annen grunnleggende faktor er elevenes samhandlingsferdigheter. Vi  fokuserer på en undervisningstilnærming som bygger på at eleven skal utvikle og  foredle slike ferdigheter gjennom styrt aktivitet og tilrettelegging.  Eleven møter faglige utfordringer som er  sterkt knyttet opp til samhandling, forståelse og løsing av problemer i et  gruppefelleskap.
Hvis  elever skal utvikle både sine kunnskaper og sine ferdigheter i å tilegne seg ny  kunnskap, må de bevege seg fra en delende/sammenlignende til en oppdagende/problemforstående  atferd i samtale og i læringssituasjoner. (Gunawardena, Lowe and Anderson, 1997,  Law 2005, Lipponen 2000). Med andre ord må bruk av mer reflekterende samtale kjennetegne  konteksten der kunnskap skal utvikles og formidles. Det kan f.eks. være hva man  er enige om og hva man er uenige i/ har ulik forståelse av og hva man kan finne  ut mer om. En utfordring i  læringssammenheng for mange elever som opplever vansker i matematikkfaget, kan  gjenkjennes i dårlige planleggingsfunksjoner og lite hensiktsmessig bruk av  strategier. Vi vektlegger derfor en læringstilnærming og organisering i  «Dynamisk Undervisning» som skal gi eleven muligheter til å utvikle kognitive  strategier gjennom samhandling. Dette er nært knyttet opp til aktiv bruk av  læringsstrategier.