Forslag til støttende dialog
Gjennom dialogen skal kartleggingsleder danne seg et bilde av elevens måte å tenke og resonnere på. Det betyr at kartleggingsleder stiller relevante spørsmål som eleven skal svare på, men ikke bare når eleven gjør feil! Vi bør også spørre eleven når han/ hun gjør rett: Tenkemåten kan fortelle mye om elevens kunnskaper, bruk av strategier og forståelse. Dessuten hender det at elever får rett svar og til og med viser rett prosedyre uten at de tenker rett eller har forstått. (Se videoeksempel I M)
Hvis eleven ikke får til oppgaven eller kommer med galt svar, kan vi prøve å finne ut tenkemåten og hjelpe ham eller henne til å tenke ut en løsning.
Veiledningen inneholder forslag for hver enkelt oppgave til hvordan en kan innlede en samtale med eleven. Disse forslagene forteller noe om hvilke momenter vi kan forsøke å belyse for eleven. De sier også noe om måten å nærme seg eleven på. I utgangspunktet er det eleven selv som skal få anledning til å sette ord på eller på annen måte uttrykke sine tanker – kartleggingsleder har en støttende funksjon.
For oppgaven over hender det at elevene kommer med feilsvar som for eksempel at arealet er 13. I veiledningen finner vi for dette løsningsalternativet en kort teoretisk bakgrunn og forslag til en samtale:
Når det gjelder ordbruk under gjennomføring av
kartleggingen, vil det være opp til kartleggingslederen å uttrykke seg på en
forståelig måte. Derfor bør kartleggingslederen kjenne eleven godt og ikke
bindes av uttrykksformene i veiledningen, men heller selv velge ord og
uttrykksformer som eleven forstår. Her vil det naturligvis også være en rekke
forskjeller mellom dialekter som det må tas hensyn til.