Dynamisk kartlegging

Målet med dynamisk kartlegging er å få et godt grunnlag for å tilpasse matematikkopplæringa for eleven. Dette er en dialogbasert kartlegging som tilfører en del informasjon som tradisjonelle matematikktester i liten grad gir. Fokuset rettes mot hva som skal til for å hjelpe eleven til å nå et nytt funksjonsnivå. Kartlegginga vil dermed kunne avdekke:

• Hva mestrer eleven uten hjelp?
• Hva mestrer eleven med støtte fra en kompetent voksen?
• Hva slags type støtte fungerer slik at eleven får oppleve mestring, og hva vil eleven kunne lære i framtida?
• Hva er det som hindrer eleven i å forstå?
• Hvilke forkunnskaper har eleven og hvordan brukes disse tankemessig, kan kunnskapen settes inn i en sammenheng?
• Hvordan eleven tenker under matematisk resonnering. Hvilke oppgavespesifikke strategier rår eleven over, har eleven for eksempel har automatiseringsproblemer?
• Hvordan forstår eleven matematiske begreper, har han eller hun noen misoppfatninger? Hva er en misoppfatning?

Dette er informasjon som er svært relevant når tiltakene skal planlegges. Kartleggingen vil sammen med kognitiv kartlegging gi et grunnlag for hvilke metodiske undervisningsopplegg, hvilke læringsinnhold og pedagogiske strategier en bør velge for eleven.

Dynamikken i kartleggingen

Dynamikken i denne type kartlegging ligger i at kartleggingslederen støtter eleven. Støtten gis ikke aktivt ved å skissere løsninger eller forklare, men ved gi små hint, ofte formulert som spørsmål, som hjelper eleven til å tenke selv. Samtidig oppfordres eleven til å formidle sin måte å tenke på ved løsing av den enkelte oppgave. Gjennom denne kommunikasjonen og ved samtidig å observere eleven, danner kartleggingsleder seg et bilde av hva eleven kan eller ikke kan, hvordan eleven kan og hvorfor eleven velger å gjøre slik han eller hun gjør. I slike situasjoner blir det viktig på hvilken måte kartleggingsleder stiller spørsmål til eleven. I prinsippet kan en dele måten å spørre på i to spørsmålsformer:

• Den vurderende spørsmålsformen, der læreren stiller spørsmål og der eleven i hovedsak svarer rett eller feil. Fokus er produktrettet, det kan være mot svaret, mot faktakunnskaper eller mot ”den riktige fremgangsmåten”. Spørsmålene vil ofte være styrende eller lukkede.
• Den assisterende spørsmålsformen, der spørsmålene inviterer eleven til å reflektere. Hensikten er å hjelpe eleven videre, ikke gjennom å fortelle løsninger, men ved å la eleven selv oppdage mulighetene. Spørsmålene vil ofte være åpne slik at elevens refleksjoner kan gå i ulike retninger. Ved gjentatte spørsmål og hinting ledes likevel eleven mot målet, og kartleggingslederen danner seg et bilde av elevens matematikktenkning.

I dynamisk kartlegging er det viktig å forsøke å stille spørsmålene på den assisterende måten. Dette kan noen ganger være vanskelig og for mange vil det kreve at en gjør en del forberedelser. Forslag til dialoger for å finne fram til elevens tenkning er lagt inn for hver enkeltoppgave i veiledningen til kartleggingen. Disse forslagene forteller først og fremst noe om hvilke momenter vi kan forsøke å belyse for eleven. De sier også noe om måten å nærme seg eleven på. I utgangspunktet er det eleven selv som skal få anledning til å sette ord på, tegne opp eller på annen måte uttrykke sine tanker. Kartleggingsleder har kun en støttende funksjon. Se eksempel fra veiledningen.

Hvem kartlegger?

Elevens egen lærer bør i utgangspunktet utføre kartleggingen. Dette fordi læreren bør kjenne eleven godt – interesser, svake og sterke sider og hva slags språklige uttrykk eleven bruker. I tillegg er det viktig at det skapes en trygg kartleggingssituasjon. Med normalt gode relasjoner mellom lærer og elev bør dette være mulig. Endelig skal jo kartleggingen gi en viktig del av grunnlaget for den tilpassede undervisningen som nettopp læreren skal legge opp videre.

Møtet med eleven

Før en starter med selve kartleggingsprøven, får eleven vite om hensikten med prøven: Gi lærer grunnlag for å lage et best mulig tilpasset undervisningsopplegg i matematikk. Å identifisere elevens kompetanser, hvordan eleven resonnerer og hva som gjør at det stopper opp for eleven. Eleven bør derfor forberedes på å forklare eller på annen måte vise hvordan han/ hun tenker. Å finne hva slags type støtte som kan hjelpe eleven til forståelse og mestring. Derfor vil eleven få støttespørsmål når han eller hun synes oppgavene blir for vanskelige. I prinsippet får eleven bruke den tid som er nødvendig ved hver enkelt oppgave og det bør kartleggingsleder fortelle eleven på forhånd.

Gjennomføring av kartleggingen

Hele kartleggingen vil være omfattende å gjennomføre samlet. I mange tilfeller er det klokere å dele opp kartleggingen og ta den over litt tid. For noen elever er det aktuelt å kun gjennomføre noen utvalgte oppgaver, for eksempel basert på informasjon fra en ordinær kartleggingsprøve. Men det er store variasjoner mellom elevene, og noen elever vil la seg motivere av kartleggingen og ønsker å gjennomføre hele kartleggingen samlet. Gjennom dialogen skal kartleggingsleder danne seg et bilde av elevens måte å tenke og resonere på. Det betyr at kartleggingsleder stiller relevante spørsmål som eleven skal svare på, men ikke bare når eleven gjør feil! Vi bør også spørre eleven når han/ hun gjør rett: Tenkemåten kan fortelle mye om elevens kunnskaper, bruk av strategier og forståelse. Dessuten hender det at elever får rett svar og til og med viser rett prosedyre uten at de tenker rett eller har forstått. Hvis eleven ikke får det til eller kommer med galt svar, kan vi prøve å finne ut tenkemåten og hjelpe ham eller henne til å tenke ut en løsning. Men også dersom eleven lykkes, ønsker vi å finne ut hvordan han eller hun tenker og hva slags strategier eleven bruker. Mange elever benytter seg av svært tungvinte strategier! Det anbefales at lærere som ønsker å kartlegge dynamisk først tar et kurs i dynamisk kartlegging selv om det formelt ikke er noen krav til slik kvalifikasjon. Se eksempel på assisterende spørsmål i dynamisk kartlegging!

Teori

Teorien bak dynamisk kartlegging er basert på sosialkonstruktivistisk tenkning og særlig Vygotskys og Brunners teorier, der læring beskrives som overgangen mellom to utviklingsnivåer eller soner, fra den aktuelle og over i den potensielle sone (utviklingssonen) ved hjelp av et såkalt støttende stillas. Det spesielle er at teorien her ikke brukes i læringssammenheng men i kartlegging. Den aktuelle sonen omfatter de områder i faget som eleven mestrer på egen hånd. Den potensielle sonen omfatter de områdene eleven kan klare å mestre med litt støtte utenfra og som det er naturlig å ha som mål å kunne mestre selvstendig. Se et praktisk eksempel. Et støttende stillas kan være en person eller et annet hjelpemiddel som gir eleven støtte i en læringssituasjon på en slik måte at eleven selv er den aktive som konstruerer kunnskapen. Kartleggingsprøven skal kartlegge elevens aktuelle sone, hva eleven mestrer uten hjelp. Prøven vil også gi en indikasjon på elevens potensielle sone ved at den viser hva eleven mestrer sammen med en kompetent voksen, kartleggingslederen, som støttende stillas, og hva slags form for støtte som fungerer for eleven. I tradisjonell kartlegging har ikke eleven et slikt støttende stillas. Statped har utviklet to dynamiske kartleggingsprøver som til sammen dekker alle klassetrinn til og med videregående skole. Materiellet er til salgs gjennom Møller-Trøndelag kompetansesenters nettbutikk. Dynamisk kartleggingsprøve i matematikk (1.-5.trinn) Dynamisk kartleggingsprøve i matematikk (4.-10 trinn og elever i videregående skole)