Dynamisk undervisning
Målgruppen
Ser vi nærmere på kjennetegn ved elever som har vansker i matematikk finner vi bl.a. at de ofte framstår som stille og lite aktive i undervisingssettingen. De bidrar i liten grad aktivt i eventuell fellesaktiviteter og i samtalebasert undervisningsaktivitet. «Dynamisk Undervisning» har som siktemål å styrke elevers bevissthet på egen læring, utvikle elevers planleggingsferdigheter og strategibruk i sammenheng med opplæring og undervisning. Ser vi igjen tilbake på karakteristika vedrørende eleven i matematikkvansker ser man ofte at elevene i liten grad er seg selv bevisst hva de kan hva de kan lære mer om og hvordan de best lærer. Målorientering til disse elevene er svakt utviklet og de er lite selvstendige i sammenheng, med undervisningsaktivitet. I særlig grad gjelder dette matematikk. Elever som fremstår svake på planleggingsfunksjon blir ofte ustrukturerte i forhold til oppgaveløsning og de bytter sjelden strategi i forhold til hva som er hensiktsmessig i forhold til den enkelte oppgave.
Metakogintiv kompetanse, samtale og samhandling.
Å ha metakognitiv kompetanse innebærer å være bevisst sin egen kunnskap og forståelse og i tillegg at man er i stand til å styre og regulere egne kognitive prosesser som hukommelse og oppmerksomhet. Bruk av språket er nært knyttet opp til utvikling av metakognitiv kompetanse både kunnskapsmessig og prosessuelt. Det er gjennom språket som redskap at de høyere kognitive prosesser dannes og utvikles. I forhold til en sosiokulturell forståelse skjer dette i best i et sosialt felleskap (Vygotsky, 1978). Vi velger å vektlegge begrepet samhandling framfor samarbeid, da alle skal ha en reell opplevelse av å bidra og å være en fullstendig del av noe. Det som i særlig grad kjennetegner samhandlingssituasjoner i vår sammenheng, er at før man gjør noe skal man ha hatt en dialog som ender opp i en felles plan.
Elevene lærer en fast stukur som gjelder for all dialog/ samtalevirksomhet i oppgaver og aktivtet under «dynamsik undervising». Samtalestrukturen har som hennsikt å involvere alle elever samhandlinsmessig og samtidg bevistgjøre elevene på hva som er fokus i sammenheng med samhandling
En annen grunnleggende faktor er elevenes samhandlingsferdigheter. Vi fokuserer på en undervisingstilnærming som bygger på at eleven skal utvikle og foredle slike ferdigheter gjennom styrt aktivitet og tilrettelegging. Eleven møter faglige utfordringer som er sterkt knyttet opp til samhandling, forståelse og løsing av problemer i et gruppefelleskap.
Hvis elever skal utvikle både sine kunnskaper og sine ferdigheter i å tilegne seg ny kunnskap, må de bevege seg fra en delende/sammenlignende til en oppdagende/problemforstående atferd i samtale og i læringssituasjoner. (Gunawardena, Lowe and Anderson, 1997, Law 2005, Lipponen 2000). Med andre ord må bruk av mer reflekterende samtale kjennetegne konteksten der kunnskap skal utvikles og formidles. Det kan f.eks. være hva man er enige om og hva man er uenige i/ har ulik forståelse av og hva man kan finne ut mer om.
En utfordring i læringssammenheng for mange elever som opplever vansker i matematikkfaget, kan gjenkjennes i dårlige planleggingsfunksjoner og lite hensiktsmessig bruk av strategier. Vi vektlegger derfor en læringstilnærming og organisering i «Dynamisk Undervisning» som skal gi eleven muligheter til å utvikle kognitive strategier gjennom samhandling. Dette er nært knyttet opp til aktiv bruk av læringsstrategier.